[ Jøndalen Rundt ] Rutebeskrivelse ] Stedsbeskrivelser ] [ Utskriftsversjon ]

Rundtur i Jøndalen

[Trykk "Skriv Ut" eller "Print" i browseren]

 

Rutebeskrivelse

Utgangspunktet er ved utløpet av "Ilka", og turen begynner i svak motbakke oppover langs elveforbygginga sør for "Ilka". Ved den øverste enden (1) tar vi brått til venstre på fin sti i 50 meter, fortsetter skrått høyre, og tar etter ytterligere 100 meter meget bratt oppover til høyre på en sandrygg ("Høgranden"). Etter en del motbakke kommer vi opp på "Jettskjellen", tar svakt til venstre og fortsetter opp på ei lykkje ("Skjellykkja") hvor vi ser restene etter en nedlagt boplass (2).

Vi fortsetter videre bortover "Jettskjellen" på fin sti i et flott og vekslende terreng før det etter en stund bærer ned i "Jettdalen" og vi passerer "Jettdalsbekken".  For å krysse denne bekken er det lagt ut ei bru 20-30 meter ovenfor stien.  Stien går nå videre rett opp på "Tunga" og kommer inn på en nybygd skogsbilvei som kan følges fram til "Jøndalsveien". Denne tar vi så til høyre, og etter et par hundre meter kommer vi fram til elva "Musa" (3).

Turen fortsetter langs "Jøndalsveien".  Det bratte "Jøndalsberget" er rett opp til venstre, og til høyre har vi utsikt mot "Jetta" og "Brånåhø" (delvis bak oss).

Like før "Jøndalsveien" begynner å falle ned mot "Dovre" passerer vi det nedlagte bruket "Bråtån" (4) (delvis gjenvokst).  Som et apropos kan det nevnes at vann måtte folk hente fra "Ilka" (ta en kikk ned mot dalbunnen 100 meter før "Bråtån" hvor man enda såvidt kan se restene av "Bråtåvassveien" som kommer opp på "Jøndalsveien").

Rett nedenfor "Bråtån" tar vi av til høyre fra "Jøndalsveien" på en sti/vei som slynger seg nedover den bratte lia mot "Ilka" ("Brattbakken").  Dette er deler av den eldste veien til "Jøndalen", antakelig i bruk fram til slutten av 1800-tallet.  Den ble også brukt en del år etter flommen i 1938 og fram til nåværende Jøndalsvei ble ferdig i 1947/48.  Ser en seg godt omkring her vil en kunne se en rekke elggraver; noen meget godt bevarte (5).

Når man er nesten nede ved Lågen er det kort vei til høyre (sørover) mot "Ilka".


Stedsbeskrivelser

(1) Veien til "Jøndalen"

Den eldste veien til "Jøndalen" gikk på den andre siden (nordsiden) av "Ilka" og var sannsynligvis i bruk til ca 1870-1880.  "Jøndalsveien" på denne siden av "Ilka" har hatt forskjellig trase i starten. Først gikk den opp fra "Brua" (4-500 meter syd for "Talleråsbrua"), deretter ved "Rudiløkken" og til slutt "Korshussaga".  Her du står nå ser du veien svinger ned mot "Ilka" og fortsetter innover "Jøndalen" langs dalbunnen.

Det var i alt 6 bruer for å komme inn i "Jøndalen" (dvs. "Åmillom" - der "Musa" og "Øyadalsbekken" møtes). Disse er nå borte og det samme er 6 (kanskje 7) kvernhus som var plassert på strekningen fra første brua og opp i "Jøndalen". Mellom 1. og 2. brua var det også ei lita tømmerstue. Alt dette forsvant i flommen i 1938, og det er nå bare mulig å se spor etter veien et lite stykke fra her du står nå, og en liten stubb midt oppe i dalen. ("Storøya")

(2) "Skjellykkja"

Du befinner deg nå på platået ”Jettskjellen” som strekker seg både sydover og vestover inn mot Jøndalen. Stedet du står på kalles i dagligtale ”Skjellykkja”. Husmannsplassen som lå her het ”Jettskjellen” og var bebodd fra første halvdel av 1700-tallet og ble fraflyttet litt ut på 1900-tallet. De siste som bodde her het Marit og Gunnar/Gunder Skjellen med datter Guri (skrivemåte usikker). Tidligere hadde 9 av folket reist til Amerika. Kikker du inn i fjøset ser du fremdels 3 av visstnok 8 båser laget av skiferheller. Fra gammelt av var "Jettskjellen" nærmest som en gammel markeds- og samlingsplass for driftefe (slutten av 1800-tallet?).  På våren kom oppkjøpere fra Sogn for å hente dyr som de siden dreiv til sommerbeiter i Jotunheimen o.l.  På høsten ble dyrene ført nedover Østlandet for salg. Samlingene på "Jettskjellen" var store begivenheter i bygda og førte med seg både liv og røre i området.

(3) "Jøndalen"

Navnet "Jøndalen" tyder på at det her i eldre tider har vært drevet jernframstilling.  Det er nå neppe noen som vet når det første mennesket slo seg ned i "Jøndalen", men etter manntallet for 1664 bodde det tre mannfolk i dalen (kvinner og barn ble den gangen ikke regnet med). 

De brukene en nå kan se er følgende (regnet fra innerst i dalen): "Lykkja", "Sygard", "Systugu Øvre", "Systugu Nedre" (disse to ligger rett på den andre siden av veien her Jøndalsveien krysser "Musa"), "Åbakken" og "Kolhusmoen".

Fra 1910 og utover en stund var det mellom 30-40 fastboende i dalen. Fraflyttingen startet med det første bruket ("Åbakken") i 1957.

Storflommen

Den 30. og 31. august 1938 var det et forrykende uvær på vestsiden av Dovre. Det regnet, lynte og tordnet, og nedbøren var så stor at "Øyadalsbekken" og "Musa" vokste kolossalt. Jordskred, oppdemninger mm gjorde at "elvene" forårsaket store ødeleggelser nedover dalen. Bruer, kvernhus, stuer, veien, og en del dyrket mark ble tatt av vannmassene, og det fortelles at stua på den andre siden av veien her (hvor Jøndalsveien krysser "Musa") en stund så ut til å gå med i flommen.

En mer utførlig beskrivelse av Ilka's raseringer disse dagene kan også leses i "Dovrebygde" for 1998, utgitt av Dovre Historielag.

(4) "Bråtån"

I sørhellinga ved hyttene som nå sees fra veien lå boplassen "Bråtån". Den er delvis gjenvokst, men man kan fremdeles se noe av de gamle tuftene. Det bodde folk her til ut på 1900-tallet.  Som et apropos kan man nevne at de som bodde her måtte hente vann fra "Ilka"  ("Bråtåvassveien").

(5) Fangstanlegg for elg

I munningen av Jøndalen, rett nedenfor "Bråtån", ligger et stort fangstannlegg for elg. Elggravene ligger på rekke og rad og har sannsynligvis stengt nesten all trafikk av elg inn og ut av Jøndalen, samt det meste av elgtrekk i hoveddalføret på vestsiden av Lågen.

Fangst av elg i slike anlegg er kjent fra litteraturen tilbake til 1100-1200 tallet, og har pågått fram til midten av 1600-tallet. ("Den gamle elgfangsten i Dovre" av Øystein Mølmen, 1982)

Stien gjennom dette området er også deler av den eldste veien til Jøndalen, antakelig i bruk fram til slutten av 1800-tallet.  Den ble i tillegg brukt en del år etter flommen i 1938 og fram til nåværende Jøndalsvei ble ferdig i 1947/48.

 

Det tas forbehold om rett skrivemåte eller andre faktafeil i det som er beskrevet på disse sidene.

Ingen av turene er merket i terrenget, så alle ferdes på eget ansvar.

 

2002 - 2013  © Sletner